Fakta om føflekker

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer som kan være medfødte/arvelige eller komme senere i livet, oftest som følge av soleksponering. 1/3 del av føflekkkreften oppstår gjennom vanlige føflekker som utvikler seg til kreft. Resten dukker opp som følge av hudtypen man har arvet, eller gjennom overdreven soleksponering kombinert med svikt i immunforsvaret som gjør at kroppen ikke klarer å reparere celler som slår seg vrange. Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt. De fleste av disse er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Med over 2001 nye tilfeller pr. år (statistikk fra 2015), er Norge blant de fem land med flest tilfeller av føflekkreft i Europa. Kvinner rammes oftere, men menn dør hyppigere av føflekkreft (menn oppsøker lege for sent). Det er svært viktig med tidlig stilt diagnose før sykdommen sprer seg med blodet eller lymfeomløpet til andre organer i kroppen.

Føflekkreft er den vanligste krefttypen hos både kvinner og menn i alderen 15 til 54 år og den krefttypen som tar mest liv i alderen 25-50 år. Føflekkreft er dessuten nummer to blant kreftformene som øker mest hos ungdommer. Forekomsten er imidlertid hyppigst hos begge kjønn over 60. På verdensbasis er føflekkreft en av de tre mest forekommende krefttyper.

De tre hovedtypene av føflekkreft

Det er tre hovedtyper av føflekkreft/hudkreft. Den vanligste er Basalcelle carcinom/Basiliom (antas å være over 20 000 nye tilfeller pr år). Den er overfladisk i huden og er godartet. Den sprer seg sjeldent, bare hvis den har stått for lenge. Basalcelle carcinom oppstår oftest på soleksponerte hudområder. Den kan også oppstå ved behandling som påvirker immunsystemet, for eksempel strålebehandling.

Eksempler på Basalcelle carcinom:

 
Godartet føflekkreft
 
Godartet føflekkreft
 
Godartet føflekkreft

Den andre typen hudkreft er Plateepitel carcinom (1844 tilfeller i 2015). Denne hudkrefttypen starter ofte som solskade i de mest sol eksponerte hudregioner som øre, nese og lepper. Plateepitel carcinom kan spre seg lettere da den oppstår i blodrike organer, men det skjer ikke så ofte.

Den tredje typen hudkreft kalles Malignt Melanom. I 2015 oppstod malignt melanom hos 1018 menn og 983 kvinner. Malignt melanom er den alvorligste hudkrefttypen. Det er viktig med tidlig diagnose av denne hudkrefttypen på grunn av høy risiko for spredning når tykkelsen overstiger 1mm. Kun den overfladiske Malign Melanom typen (superficielle/in situ) som ikke har tykkelse og er en snill type. Bortsett fra den superficielle/overfladiske typen er Malign melanom veldig invasive og vokser i dypden og sprer seg fort. Det er derfor veldig viktig at den oppdages og fjernes så tidlig som mulig.

Eksempler på Malign Melanom:

 
Ondartet føflekkreft
 
Ondartet føflekkreft
 
Ondartet føflekkreft
           
 
Ondartet føflekkreft
 
Ondartet føflekkreft
 
Ondartet føflekkreft
           
 
Ondartet føflekkreft
 
Ondartet føflekkreft
 
Ondartet føflekkreft

Økt risiko for føflekkreft

  • Korte, intense eksponering for UV-lys i vinterhalvtåret, flere sydenturer med "sjokksol eksponering".
  • Overdreven soling og gjentatte solforbrenninger i tidlige leveår.
  • Ved høyt antall pigmenterte flekker (over 50 stk).
  • Å ha rødblondt hår og fregner.
  • Å ha lyst hår, lys hud (type I-II) og tilbøylighet til å bli fort solbrent (eller aldri brun).
  • Føflekkreft i nær familie.
  • Medfødte føflekker og tidlige forekomster.
  • Hyppig bruk av solarium over ca. 10 minutter forårsaker forbrenning og medfører økt risiko. Dessuten skades elastin-fibrene i huden, med rynkedannelse over tid til følge.

Faresignaler

Føflekker som plutselig forandrer seg mht pigmentering, form, avgrensning og vekst, eller gir symptomer som sår i midten og at de begynner å klø og/eller blø. Føflekker med diameter mindre enn 6 mm er sjeldent farlige.

Forebyggende tiltak

  • Barn under ett år bør ikke soleksponeres i når solen er for sterk (mellom klokken 10 til 16).
  • Over ett-årsalderen bør barn bruke solhatt, solbriller og solkrem med høy faktor samt lyse tettvevde bomullsklær og unngå sol mellom kl. 11-15.
  • Voksne med høy risiko for føflekk kreft (pasienter som har gjennomført organtransplantasjon og går på immunsuppresjons medikamenter)
  • Voksne med høy risiko for føflekkreft, bør også unngå sol mellom kl. 11-15.
  • Begynn med kort eksponering og øk forsiktig daglig soling slik at huden får tid til selvbeskyttelse.
  • Riktig valg av solkrem med både kjemiske filtre - UV-A og UV-B solfaktor som er tilpasset hudtypen - og fysiske filtre som reflekterer UV-strålene.
  • Solkremen skal smøres inn i tilstrekkelig mengde 30 min. før soleksponering og må gjentas senest etter 2 timer ved fortsatt soling.
  • Husk å ta pauser.
  • Bruk av After Sun - avkjølende og fuktighetsbevarende kremer - virker positivt på hudens tilpassing.
Ytterligere informasjon finnes på:
www.kreftforeningen.no
og www.euromelanoma.org.